Synkopekanon

 

Slovakisk folkesang

Tekst

Dibi da dida di da da da.
Dibi da dida di da da da
Pam pam pam pam  pam
Pam pam pam pam  pam.
Dibi da dida di da da da.

Lær bort sangen

Her kan man velge å først trene rytmer, deretter å øve inn selve sangen. Klapp en takt av gangen og la barna gjenta. Øv til du kan klappe alle de fire første taktene som en helhet. Denne rytmehelhet (vi kaller den A-delen) kommer i sangen to ganger etter hverandre, dvs. A – A. Deretter kommer det en annen rytmehelhet (B) (partiet der man synger «pam»). Øve denne separat. Så avsluttes sangen igjen med en A-rytmedel. Hele sangen har altså formen: A-A-B-A. Før du «avslører» formen kan du gjerne spørre barna hvilke partier som er like rytmisk, og hvilken del som er annerledes – dvs. la barna finne frem til formen selv.

Øv nå inn selve melodien frase for frase (4 takter av gangen). Vis gjerne med hånden når melodien starter fra et høyere eller lavere toneleie.

Når barna kan melodien godt, øv også i kanon.

Nå kan du kombinere klapp og sang, dvs barna synger og klapper rytmen samtidig. Først unisont, men når de mestrer det godt, gjerne også i kanon.

Til slutt kan man prøve å kun klappe unisont (og i kanon), men uten å synge til.  

Tips og triks

Nevn gjerne musikkbegrepet synkope og hvorfor sangen heter synkopekanon. Synkope er altså den rytme som for eksempel finnes i takt 2 i sangen (der vi synger di-da-di). Man kan si at synkope er en form for forskyving av betoning innenfor en takt, dvs. en betoning som kommer på et annet sted enn på de vanlige grunnslagene. Rytmen kommer på en måte tidligere eller senere enn «forventet». La gjerne barna finne frem til hvor de andre synkopene er i sangen (5 steder).

I hele denne sangen, og i mange kortsanger og kanonsanger generelt, er det viktig at barna kjenner en grunnpuls slik at tempoet ikke ruser av gårde når barna blir ivrige. Enten kan du selv angi grunnpulsen f eks med foten, eller så kan du også gi «pulsmakker»-oppgaven til en elev. Han kan for eksempel spille lett på en håndtromme, djembe, congas eller kanskje helt enkelt på en av pultene i klassen. Slik kan alle høre og kjenne pulsen til enhver tid. Etter hvert kan man trene barna i også å oppfatte den indre pulsen, slik at alle klarer å holde pulsen i fellesskap uten at noen må angi den.