Stomp og komp

 

Strekpartitur

Strekpartituret egner seg i mange sammenhenger. Her er et forslag med fire stemmelyder (Po, Ny, Le, Na), men ulike lyder og også instrumenter kan være stemmer i en slik komposisjon.

Fordel elevene på de ulike stemmene.

Strekpartitur.png
 

Skriv opp partituret på tavla, og dra en pekestokk eller en stor linjal fra venstre mot høyre for å markere hvor vi hele tiden er. Lag lyden din når du ser streken din til venstre for linjalen. Vær nøyaktig. Alle skal bli ferdige samtidig.

Etter første gjennomkjøring: Er det noe som bør endres? Flere pauser? Skal leiet endres for en eller flere av stemmene?

Går det an å

  • synge komposisjonen baklengs?

  • variere dynamikken? Hvordan markere det i partituret?

  • variere tempo?

  • endre lyder? Kanskje vislelydstemme?

La elevene lage sine egne strekpartiturer på tavla, på et stort ark eller på en transparent. Bruk gjerne ulike farger for stemmene. Elevene kan godt tegne lydkildene eller instrumentene foran stemmene i partituret om dere vil bruke slike. Med de eldre elevene kan du godt sette fokus på bruken av kontraster, oppbygning av komposisjonen, sammenheng og helhet.

Maskinlyder

Hvem har vært i en fabrikk? Hva slags? Hva laget de der? Hva slags maskiner så dere? Hvilke lyder hørte dere?

La elevene gå sammen i ”maskingrupper” og la dem bli enige om hva slags maskin de vil lage. Det kan være en slags godterimaskin eller en maskin som lager potetgull. Maskinen har mange bevegelige deler som alle lager sin spesielle lyd som går om og om igjen. Lydene er som regel svært forskjellige. Dere kan bestemme at det bare er stemme- og kroppslyder som skal brukes i første omgang. Pass på at de ulike maskindelene går fysisk og musikalsk godt inn i hverandre.

La elevene vise maskinene for hverandre, og la de andre gjerne forsøke å gjette hva slags maskin gruppen er, og hva den lager. For å skjerpe lydinntrykkene kan tilhørerne sitte med ryggen til utøverne og bare lytte til maskinen første gang.

Ta opp komposisjonene med opptaksutstyr.


Herme instrumenter

I forlengelsen av å eksperimentere med stemmelyder kan det å herme instrumenter være en spennende oppgave. Enklest – men utfordrende nok – kan det være å herme slagverksinstrumentene og andre perkusjonsinstrumenter. Elevene må først få lytte til og helst spille på disse instrumentene for å bli best mulig kjent med dem, både enkeltvis og i samspill. Bruk CD om dere ikke har slike instrumenter.

Dere kan så i fellesskap eller i små grupper forsøke å herme etter stortromma, skarptromma, cymbalen og hi-hat-en. Etter hvert kan elevene prøve å sette sammen flere av instrumentene ved at de fordeler instrumentene mellom seg og lager en rytme, eller en ”groove”, som vi sier. Bruk gjerne enkle rockerytmer i starten. Lytt til musikk som har slike rytmer.

Dersom elevene får tilgang til mikrofoner og lydanlegg, utvides mulighetene for å imitere instrumentene i vesentlig grad.

  • La elevene lage ”stemme-groover” i ulike stilarter, fra rock til hiphop.

  • Kan noen herme et melodiinstrument over rytmen?

  • Gjør opptak av det de lager.

  • Bruk opptakene i annet komponeringsarbeid: til tekster, lydpartitur osv.


Sirkel – klapping

Hver og en klapper/improviserer en takt, alle de andre gjentar. Nestemann gjør likeså, men da klapper alle begge taktene vi har lært, - og slik fortsetter vi så langt det går!?


Puls, tall og telling

Matematikk og musikk er på mange måter beslektede fagområder. Mangt i musikklæren er bygd på matematiske lover, og tallmønstre og telling gir oss mange muligheter i komponeringsarbeidet. Puls, tempo og rytmikk handler også i stor grad om å telle.

Det er viktig å la elevene øve på å holde en fast puls, holde takten, som vi gjerne sier. Forsøk noen av disse pulsøvingene i ulikt tempo:

  • La elevene gå rundt i rommet med hvert sitt instrument eller sin lyd. Alle går og spiller på samme puls. Utfordring over tid?

  • Alle står eller sitter i ring og tenker på en puls de vil spille. På signal starter alle med å spille denne pulsen. Målet er etter hvert at alle skal komme inn på samme puls.

Noen spenstige tall- og telleøvelser dere kan gå videre med, finner dere her:

  • To og to elever. De teller vekselvis 1 – 2 – 3. Jevnt tempo! Skift i neste omgang ut eneren med f. eks. klapping. Kanskje 2’eren med tramp?

  • Telle sammen taktfast fra 1 og oppover til 20 og samtidig 

    • klappe på 1-3-5-7 (oddetall) osv.

    • trampe på 1-3-5-7 osv., mens gruppe 2 klapper på 2-4-6-8 (partall) osv.

    • klappe og trampe på tilfeldig valgte tall i tallrekka (skriv opp)

    • klappe på tallene i tregangen: 3-6-9-12 osv.

    • trampe på tallene i femgangen: 5-10-15-20

    • kombinere klapping på tregangen og tramping på femgangen

Rytmisk lek med tallrekka fra 1–8 kan gi noen fine rytmekomposisjoner samtidig som den er fin å bruke for å øve pulsfølelsen.

 

  • Tell tallrekka om og om igjen i en fast pulsrytme.

  • Les noen tall sterkere eller i mørkere eller lysere stemmeleie enn de andre, for eksempel 1, 3 og 8.

  • Prøv å utheve tallene 2–4–6 ved å telle dem sterkere eller lage andre stemmelyder. Bruk gjerne også klapp, tramp, klaps eller rytmeinstrumenter for å utheve tall. 

  • Be elevene telle inni seg og bare si bestemte tall høyt.

  • La en gruppe utheve 3 og 5, mens en annen gruppe uthever 1 og 6.

  • La gruppene spille så lenge og komme opp i såpass tempo at de oppfatter den rytmiske helheten eller ”grooven” som oppstår.

  • La elevene i grupper lage små ”tellekomposisjoner” der de selv velger tallrekke (som godt kan være fra 1 til 10 eller fra 1 til 12), og der de bruker ulike stemmelyder eller instrumenter til å utheve valgte tall og lager sin egen ”groove”.

  • La noen ha ansvar for å holde en fast puls (for eksempel på tromme) mens de andre teller til fire (en 4/4-takt) om og om igjen. Etter hvert skal de lage et rytmeostinat i løpet av en takt ved hjelp av instrumentet sitt.

Pulsen går slik:

Aktuelle ostinat kan bli:

Note nr. 2.png

  • Gå sammen to og to og lag ”parostinat”. Kanskje vil ostinatet gå over to takter? Vis fram til de andre.

  • La alle i sirkelen spille ostinatene sine over den faste pulsen i tur og orden. Da får vi en lang rytmekomposisjon. (Det tåles pauser underveis!) 

  • Overfør ostinatene til rytmeinstrumenter.

  • Sett på spennende musikk som elevene kan spille ostinatene sine til.

Komponering med rytmekort

En spennende metode for å øve elevenes evne til å lese og skrive noter er å bruke rytmekort. Rytmekortene kan se slik ut:

Note nr. 3.png

De kan også være direkte koplet til tekst eller gjenstander:

  • Elevene kan få mange slike å velge blant og slik komponere sin egen rytmekomposisjon på for eksempel åtte takter.

  • La elevene lage sine egne rytmekort, med eller uten tekst og bilder.

  • La elevene ”spille rytmen” på flest mulig av de tingene de ser i rommet

  • Gi elevene ideen om å lage tostemmige rytmekomposisjoner, for eksempel

Lag kontraster i klang og dynamikk mellom første- og andrestemme.

Improvisasjon i sirkel

For å kunne improvisere må en ha noe å improvisere over, noe som kan gi ideer, og som samtidig kan danne et fundament for improvisasjonen. Et utgangspunkt for improvisasjonen kan være en bestemt rytme, et rytmemønster, en stemning eller gjerne en skala. Et viktig mål i starten er at elevene skal tore å improvisere. Et musikalsk mål er å øve periodefølelse og det musikalske minnet. 

Det er viktig å skape trygghet når elevene skal improvisere. Vi må derfor starte i det små, være romslig og støttende. Gruppeimprovisasjoner bør gå forut for enkeltimprovisasjoner.

Elevene kan sitte, men erfaringsmessig er det letter å arbeide med rytmikk om de står og er i bevegelse.

  • En fin innledning kan være: Alle sitter eller står i sirkelen med hvert sitt instrument, og alle starter med å utforske lyder eller klanger og mulige måter å spille på instrumentet sitt. Deretter kan du som lærer dirigere grupper ut og inn i samspillet, store og små grupper, og etter hvert par. Bruk ulike håndtegn for samtidig å variere dynamikken.

  • En starter så med å lage ”noe” på sitt instrument, en ”setning” eller et klangbilde. Så skal nestemann i sirkelen forsøke å imitere dette på sitt instrument. Han sender det videre. Prøv i neste runde å utvide lengden på rytmen eller setningen. Dette er jo en variant av hviskeleken.

  • Så til det rytmiske arbeidet: Start gjerne med at du som lærer klapper eller på instrument spiller en rytmefigur over en, to eller etter hvert fire takter som alle elevene i sirkelen imiterer. Eksempler:

Note nr. 9.png
  • Henvend deg etter hvert til ulike grupper av elever (8–12 elever), og la bare gruppen imitere rytmen.

  • La gruppene herme etter hverandre etter tur: Lærerens rytmemønster – gruppe 1 imiterer – gruppe 2 imiterer – gruppe 3 imiterer. Pass på å holde pulsen.

  • Etter hvert som elevene føler seg trygge, kan du be enkeltelever imitere rytmen din.

  • Gi så elevene i oppgave å lage et svar på rytmen eller spørsmålet du spiller til dem. Det betyr at de må improvisere sin egen rytme over (fortrinnsvis) samme tid som spørsmålet. At noen ikke improviserer eller spiller, er også en improvisasjon. Start med alle for å skape trygghet, og la det bli det ”rytmekaoset” det blir når alle improviserer samtidig. La etter hvert gruppene stå for improvisasjonen, etter hvert to og to, så en etter en.

  • To og to elever kan spille rytmer sammen (gjerne på en tone om de har melodiinstrumenter). Start med 2-taktersperioder, men varier med 1-takters og 4-takters. En spiller opp i sin periode, den andre fanger opp ideer, imiterer og lager nye innspill i sin periode.

Et annet utgangspunkt: 

  • Alle står i sirkelen og tramper eller klapper en felles puls. Etter tur går en og en et skritt inn i sirkelen og lager en setning om f. eks. dyr. Setningen bør sies rytmisk.

  • I neste runde lager elevene bare rytmen gjennom f. eks. å klappe

  • I den siste runden forsøker elevene å lage en liten rytmisk improvisasjon når de er inne i sirkelen over. F. eks. to takter. De andre elevene kan forsøke å imitere denne før neste trår inn i sirkelen og improviserer…

Rytmerondo

Vi kan også bruke rondoformen (A-B-A-C-A-D-A osv.) som utgangspunkt for rytmisk komponering. Også i stomp-sammenheng vil det fungere bra!

1 A = Rytmemønster

  • Rondotemaet (A) som alle lærer gjennom imitasjon, er for eksempel dette rytmemønsteret

Note nr. 13.png
  • La solister eller solistgrupper lage sine B-C-D-deler osv. (= ritorneller ) over fortrinnsvis fire takter. (La en tromme holde pulsrytmen gjennom hele komposisjonen.) Minn dem på at det går an å bruke pauser og også veksle mellom sterkt og svakt. Bruk tekstunderlag når det er nødvendig.


2 A = Verserytme

  • Rondotemaet (A) er denne gangen en verserytme. Det kan være et vers eller en regle alle kan, eller noe elevene lager ut fra et tema, en begivenhet eller noe de er opptatt av. Elevene må selv være med på å rytmisere teksten.

Rytmerondoen kan gjøres akkurat så enkel eller så vanskelig en vil. Her er poenget å tilpasse oppgavene til elevenes nivå. Variasjon i instrumentbruk, dynamikk, bruk av rytmisk flerstemthet, krav til notasjon, osv. er med på å gi nyanserte oppgaver.


 
RytmikkGunhild Gåsvik